I en digital verden der vi tar flere bilder enn noen gang før, er metadata det som gjør det mulig å holde oversikten i de stadig voksende bildearkivene våre. Uansett om du er fotograf, markedsfører eller bare har tusenvis av mobilbilder, er metadata selve ryggraden i bildeorganisering.
Metadata betyr rett og slett “data om data”. For bilder handler det om informasjonen som ligger skjult bak selve bildet, som tidspunktet det ble tatt, hvor i verden du var, hvilke kamerainnstillinger som ble brukt, og hvem som eier rettighetene.
Og selv om du kanskje aldri har sett på metadataen i bildene dine, så bruker du den hele tiden: når du søker etter et bilde i skyen, sorterer etter dato, eller lar en app gjenkjenne steder og personer.
Denne artikkelen ser nærmere på dette fascinerende temaet som er avgjørende for hvordan vi bruker og organiserer digitale bilder.
Typer metadata
Det er gjort mange forsøk på å dele metadata inn i typer og kategorier. Mange av disse forsøkene er varianter av inndelingen til National Information Standards Organization (NISO), en ikke-kommersiell organisasjon som utvikler tekniske standarder for administrering av informasjon. NISO opererer med følgende typer metadata: Deskriptive, Administrative, Strukturelle og Markeringsspråk.
| Oversikt over typer metadata (Kilde: National Information Standards Organization) | |
| Deskriptive metadata | For å finne og forstå data. Eks: Tittel, forfatter, beskrivelse |
| Administrative metadata – Teknisk metadata – Bevaringsmetadata – Rettighetsmetadata | For å administrere en datakilde. – For å dekode og vise filer. Eks: Filtype, Creation Date – Langvarig administrering av filer. Eks: Checksum – Intellektuelle rettigheter. Eks: Creative commons |
| Strukturelle metadata | Beskriver forholdet mellom ulike deler av data. Eks: Sidetall |
| Markeringsspråk | Integrerer metadata med innhold og markerer strukturelle eller semantiske funksjoner i innholdet. Eksempel: HTML |
Deskriptive metadata
Deskriptive metadata blir typisk brukt for å finne og identifisere data og inkluderer informasjon som tittel, beskrivelse og nøkkelord.
Administrative metadata
Administrative metadata inneholder informasjon som er til hjelp når man skal administrere en datakilde og består av tre underkategorier:
1. Teknisk metadata
Dette inkluderer automatisk generert informasjon som filtype eller tidspunkt for når en fil ble opprettet. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne dekode og vise en fil. En datamaskin må for eksempel kunne vite hvilken filtype en fil er for å kunne åpne den med riktig programvare.
2. Bevaringsmetadata
Bevaringsmetadata inneholder informasjon for å preservere og sikre en ressurs over tid. Dette inkluderer ofte en checksum eller hash – unike “koder” som beregnes basert på filens binære data ved hjelp av spesifikke algoritmer. Disse kodene fungerer som et digitalt fingeravtrykk for filen, slik at man kan kontrollere at den ikke har blitt ødelagt, endret under lagring, eller manipulert under overføring.
3. Rettighetsmetadata
Rettighetsmetadata forklarer hvilke intellektuelle eiendomsrettigheter som gjelder for en ressurs, som for eksempel Creative Commens-lisenser eller Copyright.
Strukturelle metadata
Strukturelle metadata beskriver hvordan deler av et objekt er organisert i forhold til hverandre – eller hvordan de er strukturert. Et eksempel de fleste vil kjenne til er sidetallene i en bok. Her er sidetallene metadata som forteller hvordan sidene er strukturert i forhold til hverandre.
Markeringsdata
Den siste typen metadata, markeringsspråk, er litt annerledes enn de andre. Tradisjonelt sett kan man beskrive metadata som informasjon om innhold som vi finner utenfor selve innholdet. Du finner for eksempel ikke filnavnet til en bildefil i selve bildet.
Markeringsspråk, derimot, blander metadata og innhold sammen. Hvis vi igjen bruker en bok som et eksempel, kan du se for deg et ord som er printet i fet skrift eller kursiv for å markere at det har en spesiell betydning i teksten. Dette er å bruke markeringsspråk for å markere innhold med metadata.
Standardisering av bilde-metadata
For at metadata skal fungere på tvers av systemer, finnes det standarder som definerer hvordan informasjonen skal struktureres. Det er lagd mange forskjellige standarder til ulike bruksområder. For fotografi er EXIF (Exchangeable Image File Format) en av de mest utbredte standardene.
EXIF gir detaljer om kamerainnstillinger, som kameramodell, blenderåpning, lukkerhastighet, ISO og GPS-koordinater. Denne automatiske metadataen gjør det lettere for fotografer å gjenskape forholdene da et bilde ble tatt.
I tillegg til automatisk generert metadata, åpner EXIF for manuelt generert metadata som brukeren kan legge til, enten i kameraets innstillinger eller i programmer som Adobe Lightroom. Dette er data som tittel, beskrivelse, emneknagger, kreditering og copyright.
Hvordan metadata gir kontroll over bildene dine
Metadata gjør det mulig å finne igjen akkurat det bildet du trenger. Enten du leter etter bilder fra et bestemt prosjekt, en gitt lokasjon eller kun de som er tatt med et spesielt kamera, så hjelper metadata deg til å navigere gjennom bildemengden.
For profesjonelle fotografer er metadata et verktøy for å analysere lysforhold og kamerainnstillinger. For markedsavdelinger betyr metadata at man kan søke etter for eksempel alle bilder med logo i vinterlandskap, eller filtrere på tema og bruksrettigheter.
For bedrifter og organisasjoner som jobber med store bildearkiv, er god bruk av metadata en nødvendighet. Slike organisasjoner har gjerne hundretusener av bilder som skal brukes til utallige formål. Uten metadata ville det vært en tapt sak å prøve å finne frem i mylderet av bilder på organisasjonens harddisker og skylagringer.
Fremtiden, utfordringer og muligheter
Med fremveksten av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring har metadata fått en enda viktigere rolle i utviklingen av nye teknologier. AI-systemer er avhengige av metadata for å trene modeller, optimalisere algoritmer og levere mer nøyaktige resultater. Metadata brukes til å identifisere mønstre og relasjoner i store datasett, noe som gjør det mulig for AI å forstå komplekse sammenhenger.
Utviklingen av det semantiske nettet er en annen fremtidsrettet anvendelse av metadata. Her blir metadata brukt til å gjøre informasjon på internett mer meningsfull for maskiner, slik at de kan forstå konteksten og utføre komplekse oppgaver på våre vegne. Tenk deg en fremtid der den digitale assistenten din kan planlegge en ferie ved å bestille flybilletter, finne hotell og foreslå aktiviteter basert på dine preferanser – alt muliggjort av metadata som kobler sammen data fra ulike kilder.
Samtidig reiser metadata også betydelige utfordringer, spesielt når det gjelder personvern og datasikkerhet. Metadata kan inneholde sensitiv informasjon, som geografisk plassering, nettleserhistorikk og personlige preferanser, som kan brukes til å spore eller identifisere enkeltpersoner. Dette har ført til økt fokus på hvordan metadata lagres, behandles og deles, for å beskytte brukernes rettigheter og forhindre misbruk.
Men metadata innebærer først og fremst muligheter! Det er limet som holder moderne digitale økosystem sammen, og nøkkelen til god bildeorganisering. Metadataens rolle i å bygge bro mellom informasjon og innsikt gjør den til en uunnværlig ressurs i en stadig mer kompleks digital verden.
I Imageshop har vi et proaktivt forhold til metadata, og du kan lese om hvordan vi hjelper våre kunder å utnytte metadata i dette blogginnlegget.
